Hafslund Strøm har blitt en del av Fortum
Hei! Du endte opp her fordi Hafslund Strøm nå er en del av Fortum. Velkommen!
Skaff deg oversikt over forbruket ditt - da kan du også spare
På Min side og i appen vår kan du blant annet:
På både Min side og i appen vår kan du se hva strømprisen er i dag, og hva den blir i morgen – time for time.
Som regel er strømprisen høyest når folk flest bruker mest strøm – vanligvis om morgenen 7–10, og om ettermiddagen/kvelden 17–20. Har du en spotprisavtale kan du dermed spare penger ved å flytte noe av strømforbruket ditt over til timer av dagen der prisen er lavere.
Vil du dykke enda dypere ned i spotprisen og strømmarkedet, kan du besøke kraftbørsen Nord Pool sine hjemmesider.
Strømprisen (spotprisen) påvirkes først og fremst av tilbud og etterspørsel. Når det er mye strøm tilgjengelig, og lite behov for den, stuper strømprisen. Er det imidlertid strømmangel i markedet, går prisen kraftig opp. Strømprisen stiger når mange har behov for strøm samtidig og den billigste kraftproduksjonen allerede er tatt i bruk.
Været påvirker også strømprisen. Prisen går ned når vannmagasinene fylles av nedbør og smeltevann fra snøen i fjellet. Den går imidlertid opp igjen når det er kaldt ute, og mange skrur på varmen hjemme.
I tillegg påvirker strømprisene i Europa oss her hjemme. Kablene fra kraftverkene stopper ikke ved landegrensen. Vi er koblet til Sverige, Danmark, Finland, Russland, Nederland, Tyskland og England gjennom 17 strømkabler. Norge er slik tilknyttet kraftmarkedet i resten av Nord-Europa, hvor gass og kull fortsatt er en viktig del av kraftproduksjonen. Er gass og kull dyrt, og tilhørende CO2-kvoter dyre, blir strømprisen ute i Europa høy. Siden Norge er tilknyttet samme kraftmarked, med import og eksport av strøm, blir også prisen på strøm fra norske kraftprodusenter høyere.
Strømprisen påvirkes altså blant annet av:
Etter et 2020 med historisk lave strømpriser, ble 2021 et rekordår for høye strømpriser på strømbørsen. August var den dyreste augustmåneden noensinne, med 93,5 øre per kilowattime i månedlig snittpris på Østlandet. September fulgte opp med et rekordhøyt snitt på hele 1,35 kroner, mens snittet for oktober landet på 1,2 kroner. Snittet for november ble 1,32 kroner – med enkelttimer som kostet over 5 kroner, mens snittet for desember ble rekordhøye 2,21 kroner – med enkelttimer opp mot 8 kroner.
Gjennomsnittet for januar til og med desember 2021 på Østlandet er på litt over 105 øre − nesten ni ganger høyere enn snittet for hele 2020, som snittet på i overkant av 12 øre per kilowattime.
Til sammenligning forventes snittprisen å ligge på rundt 50 øre i løpet av et «vanlig» år på Østlandet.
Mye av forklaringen er at det har regnet lite, det er derfor mindre vann i vannmagasinene til kraftprodusentene enn normalt. Det har også vært lite vind, som har gitt lite av den billige vindkraften.
Samtidig er det ikke bare været som påvirker strømprisene våre her hjemme. Norge er tilknyttet kraftmarkedet i resten av Nord-Europa, hvor gass og kull fortsatt er en viktig del av kraftproduksjonen. Er gass og kull dyrt, og tilhørende CO2-kvoter dyre, blir strømprisen ute i Europa høy. Siden Norge er tilknyttet samme kraftmarked, med import og eksport av strøm, blir også prisen på strøm fra norske kraftprodusenter høyere.
Les også: Derfor er strømprisene så høye i år
Begrensninger i overføringskapasiteten (hvor mye strøm nettet kan frakte fra et område til et annet) gjør også at de sørligste prisområdene i Norge (Oslo, Kristiansand og Bergen) i større grad enn de nordlige og billigere prisområdene (Molde, Trondheim og Tromsø) har en strømpris som for tiden ligger nærmere det den er i landene rundt oss.
Les mer på Fortumbloggen: Strømpriser – hvorfor varierer de så mye?
På Min side og i appen vår kan du se hva strømprisen er i dag, og hva den blir i morgen – time for time. Har du en spotprisavtale kan du dermed spare penger ved å flytte noe av strømforbruket ditt over til timer av dagen der prisen er lavere.
Vil du dykke dypere ned i spotprisen og strømmarkedet, kan du besøke kraftbørsen Nord Pool sine hjemmesider.
Ordningen innebærer at hvis den gjennomsnittlige spotprisen der du bor blir over 87,5 øre per kWh (70 øre ekskl. mva.) i løpet av en måned, kompenserer staten for en viss del av strømprisen over dette nivået.
Du trenger ikke gjøre noe for å få kompensasjonen, beløpet vil bli automatisk trukket fra nettleien din på regningen fra netteieren din.
Staten for 80 prosent av strømprisen over 87,5 øre per kWh.
Les mer om kompensasjonsordningen her.
For desember kompenserte staten for 55 prosent av strømprisen over 87,5 øre per kWh.
Ta kontakt med ditt lokale nettselskap dersom du lurer på noe. Det er nettselskapene som har ansvaret for å administrere ordningen, og kompensasjonen trekkes fra på regningen for nettleie.
Du finner også mer informasjon om ordningen hos Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Nettleie er det du betaler for å få transportert strøm til boligen din, og betales til nettselskapet som eier og drifter strømnettet der du bor. Nettleien skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Det er bare ett strømnett i området du bor, og bare én strømledning inn til boligen din, derfor kan du ikke velge hvem som skal være netteieren din. Den eneste måten å bytte netteier, er å flytte til et sted et annet nettselskap eier strømnettet.
Strømmen du bruker kjøper du av oss i Fortum, eller en annen strømleverandør. Vi, og alle andre strømleverandører i Norge, kjøper inn strøm til deg på strømbørsen NordPool. Hvilken strømleverandør du velger å kjøpe strøm fra er helt opp til deg, og uansett hvilket selskap du velger, så får du akkurat den samme strømmen ut av stikkontakten hjemme.
Hvor mye du betaler for strømmen din fra måned til måned påvirkes først og fremst av strømprisene på strømbørsen, hvor mye strøm du bruker, og hva slags strømavtale du har.
Les mer på Fortumbloggen: Hva er forskjellen på strøm og nettleie?
Vi har avtale om gjennomfakturering (strøm og nettleie på samme regning) med mange netteiere rundt om i landet, som gjør at du får nettleie fra netteieren din på samme faktura som strøm fra oss. Det gjør det enklere for deg å ha oversikt over de totale strømutgiftene dine.
Hvis strømavtalen er den samme, er det prisområde og forbruksmønster som utgjør forskjellene.
Norge er delt inn i fem prisområder (Østlandet, Sør-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge), hvor spotprisen varierer fra prisområde til prisområde. Har du for eksempel samme spotprisavtale hjemme og på hytta – og de ligger i ulike prisområder – kan spotprisen være ulik.
Spotprisen varierer også fra time til time gjennom døgnet, dag for dag. Hvis naboen din har akkurat samme spotprisavtale og bruker akkurat like mye strøm som deg – men dere bruker strømmen på ulike tidspunkt av døgnet – vil den månedlige gjennomsnittsprisen dere betaler bli ulik.
På Min side og i appen vår kan du se hva strømprisen er i dag, og hva den blir i morgen – time for time. Har du en spotprisavtale kan du dermed spare penger ved å flytte noe av strømforbruket ditt over til timer av dagen der prisen er lavere.
Nettleie er det du betaler for å få transportert strøm til boligen din, og betales til nettselskapet som eier og drifter strømnettet der du bor. Nettleien skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Det er bare ett strømnett i området du bor, og bare én strømledning inn til boligen din, derfor kan du ikke velge hvem som skal være netteieren din. Den eneste måten å bytte netteier, er å flytte til et sted et annet nettselskap eier strømnettet.
Vi har avtale om gjennomfakturering (strøm og nettleie på samme regning) med mange netteiere rundt om i landet, som gjør at du får nettleie fra netteieren din på samme faktura som strøm fra oss. Det gjør det enklere for deg å ha oversikt over de totale strømutgiftene dine.
Les mer på Fortumbloggen: Hva er forskjellen på strøm og nettleie?
Det meste av strømmen til en gjennomsnittlig norsk husholdning går til oppvarming. Ifølge SINTEF går så mye som tre firedeler til oppvarming av hus og varmtvann. Nærmere bestemt går mer enn 60 prosent til oppvarming av rom og cirka 15 prosent til å varme opp vann.
Hvor kaldt det er ute, hvordan du bor, og hvor varmt du vil ha det inne, vil derfor naturlig nok ha mye å si for hvor mye strøm du bruker.
Dette er noe av det som påvirker strømforbruket ditt:
En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker ifølge SSB omtrent 16 000 kWh i året. Om du bor i en 35-40 kvm leilighet, vil det årlige strømforbruket kanskje være 5-6000 kWh, mens i en 200 kvm enebolig vil det kanskje være 30 000 kWh i året. Alt kommer an på faktorene nevnt over, og hvilke strømvaner du har.
Du kan logge inn på Min side eller i appen vår for å se forbruket ditt og for å sammenligne med tidligere perioder.
Vinterhalvåret er for mange synonymt med høyere strømregninger. Heldigvis er det en rekke ting du kan gjøre for å redusere strømforbruket i hjemmet ditt.
Her er de beste tipsene:
1. Senk innetemperaturen
Én grad ned kan redusere forbruket med fem prosent. Du kan også feste koblingsur på panelovnene for å senke temperaturen ytterligere om natta eller når du ikke er hjemme.
2. Bruk sparepærer
… og skru av lyset i rom du ikke bruker
3. Bytt til sparedusj
Da kan du halvere utgiftene til dusjing. Vær også forsiktig med badekar.
4. Montér tettelister
Tettelister rundt dører, vinduer og vegg- og taklister hindrer varmelekkasje. Du finner enkelt eventuelle lekkasjer ved å føre et stearinlys tett inntil listene – da vil flammen blafre ved trekk.
5. Unngå standby-forbruk
Dette vil ta strøm selv om apparatene ikke brukes.
6. Pass på temperaturen i kjøleskap og fryser
Kjøleskapet bør ligge på 4-5 grader, mens fryseren på -18. For hver grad lavere enn dette øker strømforbruket med 6-8 prosent.
7. Sjekk tetningslistene i kjøleskap og frys
Ved lekkasje, bytt tetningslister snarest for å unngå unødig varmetap.
8. Fyll opp oppvaskmaskinen og unngå mest mulig oppvask for hånd
Oppvaskmaskiner bruker kun 10-14 liter vann pr. gang, og det er vanskelig å bruke mindre enn dette selv med en liten mengde oppvask.
9. Skru av kokeplate eller ovn like før maten er ferdig
Utnytt ettervarmen i stedet.
10. Bruk lavest mulig temperatur når du vasker klær
Om du halverer temperaturen kan du spare opptil 60 prosent strøm. Sentrifuger også med høy hastighet. Tørketiden og strømforbruket påvirkes mye av fuktigheten i det vasketøyet som skal tørkes.
11. Fyll opp tørketrommelen
Du bruker mindre strøm per kilo med en full ladning.
12 … og hold døren åpen til vaskerommet når tørketrommelen er i bruk
Dersom rommet blir for varmt, reduseres trommelens effektivitet og den bruker unødig mye strøm. Pluss at da fordeler du varmen utover i hjemmet.
NB: Det er også mulig å gjøre større energitiltak, som for eksempel installering av varmepumpe. Mange av disse tiltakene gir Enova økonomisk støtte til. Det kan du lese mer om her.
Vil du lese mer om strømsparing? Vi har samlet alle våre beste strømsparetips i én portal - den finner du her.
Hvor mye strøm du bruker påvirkes blant annet av:
Strømprisen på kraftbørsen påvirkes blant annet av: