Slik fungerer strømmarkedet og strømpriser

Nedbør og snøsmelting bidrar til å fylle vannmagasinene, og med fulle magasiner har produsentene mye tilgjengelig vann å bruke til strømproduksjon. Tilbudet øker, og strømprisene blir lavere. På den andre siden så vil tørre perioder føre til at produsentene får mindre tilgjengelig vann å produsere kraft fra. Tilbudet synker, og det bidrar til høyere strømpriser. Vinter og kulde gjør at folk etterspør mer strøm, og i perioder med både lavt tilbud av strøm og kulde vil prisene øke.

Utenlandskabler gir økt grad av forsyningssikkerhet. Dersom vi har lite strøm her hjemme, kan vi importere fra utlandet, og omvendt. Normalt sett har vi en god kraftbalanse i Norge. Det vil si at det produseres mer strøm enn det forbrukes, og overskuddet sendes ut som eksport til andre land. Høy eksport gir høyere produksjon og gode inntekter til produsentene.

I Europa kommer strømmen ofte fra gass og kull – som gir dyrere strøm både fordi råvarene må kjøpes inn, og på grunn av CO2-kvoter. I perioder der strømmen er dyr i Europa, så vil dette kunne øke strømprisen i Sørvest-Norge.

Strømmen vår blir produsert av kraftprodusenter, som selger denne videre til strømleverandørene på strømbørsen Nord Pool. Statkraft er den største kraftprodusenten i Norge, med nesten halvparten av strømproduksjonen her til lands. Til sammen har vi over 170 kraftprodusenter i Norge, hvor de fleste av disse er eid av det offentlige.

Du som strømkunde er sluttbruker i strømmarkedet. Etter at strømmen har blitt produsert, priset, bestilt og transportert så havner den hos deg og din bolig. Både privatpersoner og bedrifter er strømkunder, og til sammen påvirker sluttbrukerne etterspørselen i markedet.